Delprosjekter - Aldring i Trøndelag

Levekår blant eldre med tidlig ervervet og varig nedsatt funksjonsevne

Formålet med denne studien er å skaffe helt ny kunnskap om levekår hos eldre personer med tidlig ervervede funksjonsnedsettelser gjennom å undersøke levekårsfaktorene sivilstatus, inntekt siste år, utdanningsnivå, antall barn og tilgang til hjelp fra familie, venner eller naboer. Vi ønsker også å undersøke evnen til å utføre aktiviteter i dagliglivet (ADL), mental helse og dødelighet.

Reproduktiv helse og risiko for kognitiv svikt hos kvinner

I denne studien ønsker vi å evaluere sammenhengen mellom kvinnelige reproduksjonsfaktorer og utvikling av kognitiv svikt i et prospektiv, populasjonsbasert design.

Sarkopeni og sarkopenisk fedme hos eldre – har kjønn betydning?

Verdens befolkning eldes, og kvinner lever i gjennomsnitt lengre enn menn. Det er derfor relevant og nødvendig å se på aldersrelaterte tilstander og vurdere disse i et kjønnsperspektiv.

Er søvnforstyrrelser i voksenlivet en risikofaktor for demens?

Søvnforstyrrelser er en vanlig plage i befolkningen. Det kan oppstå sekundært til andre lidelser, for eksempel depresjon, overvekt, eller smertetilstander, men søvnforstyrrelser kan også øke risikoen for annen sykdom.

Diagnostikk av demens i kommunen – nye utfordringer krever ny modell

I årene fremover forventes en økning i antall eldre og flere vil være i behov av utredning for kognitiv svikt og demens. I dag har om lag 36% av de som har demens en diagnose. Økt diagnosegrad er et mål, da det ansees som en viktig forutsetning for et best mulig sykdomsforløp. I følge Nasjonal faglig retningslinje om demens skal basal demensutredning gjennomføres i kommunehelsetjenesten, i regi av fastlege i samarbeid med hukommelsesteam. Det er nå utviklet blodbaserte biomarkører som kan bidra til tidlig biologisk basert diagnose. Foreløpig benyttes blodbaserte biomarkører kun i spesialisthelsetjenesten, men vil trolig kunne bli tilgjengelig for bruk i kommunehelsetjenesten. Dette vil kreve gjennomtenkte helseøkonomiske og etiske vurderinger.

GENDEM

Kjønnsforskjeller i subjektiv og objektiv hukommelse i eldre år.

Skrøpelighet i et livsløpsperspektiv

Verdens befolkning blir stadig eldre, det vil snart være flere eldre enn barn. Skrøpelighet (engelsk frailty) er en tilstand hvor kroppens fysiologiske reservekapasitet er svekket. Skrøpelighet øker risikoen for komplikasjoner og funksjonstap ved skader og sykdom, behov for heldøgnsomsorg og død. Omsorg for personer som lever med skrøpelighet vil innebære store offentlige kostnader og utgjøre en stor folkehelseutfordring i årene som kommer. Skrøpelighet kan forebygges, utsettes og bremses, men det er behov for mer kunnskap om forekomst, risikofaktorer og hva som påvirker endring i skrøpelighet.

Iboende kapasitet

Til tross for at det er allment kjent at aldring ofte kan føre med seg funksjonsnedgang og øke risikoen for en rekke sykdommer, så er det stor variasjon i hvordan individer eldes og hva som påvirker hvordan en opplever sin egen alderdom. Konseptet iboende kapasitet er en sentral del av verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av sunn aldring (healthy aging), og muliggjør det å se på aldringsprosessen fra et helhetlig perspektiv, som tar hensyn til at individer kan ha en sunn aldring til tross for at de har en eller flere negative helsetilstander.

Motstandsdyktighet i eldre år

Det er store individuelle forskjeller mellom eldre på samme alder, til tross for at eldre i dag har mye bedre helse enn tidligere generasjoner. Hvorfor det er sånn ønsker vi å finne ut av.

Målet med prosjektet er å undersøke nærmere hva som gjør at noen eldre er mer skrøpelige enn andre, og å studere hvordan delirium kan påvirke skrøpelighet. Skrøpelighet og delirium er to nøkkelfaktorer som kan si noe om hvordan det går med eldre pasientene etter akutt sykehusinnleggelse eller traume. Også pasientenes livskvalitet etter innleggelse påvirkes av disse faktorene.

Fysisk aktivitet og demens

I dette prosjektet vil vi kartlegge motorisk kognitiv risikosyndrom blant eldre i Norge, beskrive fysisk aktivitet hos eldre med mild kognitiv svikt og demens, i tillegg til å undersøke fysisk aktivitet sin rolle i endring i kognitiv status hos disse eldre.

Smittevern og eldres livssituasjon

Prosjektet kartla hvordan restriksjoner, isolasjon og ensomhet knyttet til koronapandemien har påvirket eldres livskvalitet og helse. Alle som var 70 år eller eldre da de deltok i HUNT4 fikk tilsendt en kort spørreundersøkelse i posten i januar 2021. Resultatene ble koblet mot tidligere HUNT-data og oppfølgingsstudien som startet høsten 2021. Studien belyste også eldres bruk av data og internett under pandemien.

Aggresjonshendelser i sykehjem

Vi undersøkte forekomsten av aggressiv atferd hos beboere i sykehjem, og videre undersøkte vi om aggressiv atferd hadde sammenheng med sykdommer og symptomer hos beboerne, det fysiske miljøet på sykehjemmet, bemanningen eller personalets kompetanse.

Risikofaktorer for demens

Gjennom en omfattende nettundersøkelse undersøkte vi befolkningens kunnskap om levevaner og risikofaktorer knyttet til utvikling av demens. Prosjektet så også nærmere på hva som motiverer personer til å gjøre livsstilsendringer og endre levevaner for å forebygge framtidig demenssykdom.

Å få demensdiagnosen – et vendepunkt

Demens er en av de viktigste globale helseutfordringene. Kunnskap om diagnostisering og organisering av tjenester til personer med demens vil ha stor betydning både for personen selv, deres pårørende og de som planlegger og utformer helse- og omsorgstjenestene.

Mestringstro i eldre år

Prosjektet vil undersøke hvordan mestringstro varierer hos eldre og hvilke faktorer som er knyttet til mestringstro både nå og tidligere i livet. Prosjektet vil også se på sammenhengen mellom grad av mestringstro og bruk av helsetjenester. Gjennom å studere variabler som kjønn, alder og bruk av tjenester, kan lav mestringstro forebygges så det kan bli lettere å ta sunne helsevalg, som igjen kan gi en aktiv alderdom for den enkelte. Dette vil kunne styrke folkehelsen blant eldre.

Livsstil og demensrisiko

De fleste av oss ønsker å vite hva vi kan gjøre for å unngå å få demens og kognitiv svikt. Mens det dessverre ofte er ganske tilfeldig hvem det treffer, antas det at opp til en tredjedel av demenstilfeller kan forhindres ved å opprettholde en sunn livsstil. For å finne ut hva en demensforebyggende livsstil faktisk innebærer for en aldrende befolkning er det derfor viktig å undersøke hvordan de ulike livsstilfaktorerne kan forutsi demens og graden av kognitiv svikt i ulike livsstadier.