Det forventes en økning i andel eldre i Norge. Mange vil få sykdommer som påvirker helse og kan føre til økt bruk av tjenester. Nasjonale føringer vektlegger tilrettelegging av aktiviteter og forebygging slik at eldre får god livskvalitet og mestrer livet. Mestringstro handler om tiltro til egen evne til å gjennomføre en handling, og er tett assosiert med aktiv aldring. Eldre med høy grad av mestringstro er mer proaktive i å oppsøke informasjon om helse, engasjere seg i egenomsorg, gjøre endringer i helseatferd, og er knyttet til reduserte sjanser for funksjonsnedsettelse. Vi vet lite om hvordan mestringstro varierer hos eldre, men vi vet at kvinner har økt risiko for redusert psykisk helse i eldre år, og har høyere forventet levealder enn menn. Det er derfor behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom mestringstro, kjønn, helse og bruk av helsetjenester.

Målet er å få kunnskap om mestringstro hos eldre generelt, og kvinner spesielt, i befolkningen. Dette kan bidra til å identifisere sårbare grupper, samt til å planlegge tjenester og tiltak knyttet til folkehelsesatsning. Vi vil undersøke: -eksisterende forskning om eldre og mestringstro -hvordan mestringstro hos eldre varierer -hvordan mestringstro påvirker bruk av kommunale helsetjenester -sammenheng mellom mestringstro hos eldre i dag og helse og faktorer i livssituasjonen målt tidligere i livet.

Mestringstro i eldre år er et phd-prosjekt og er et delprosjekt av oppfølgingsstudien Aldring i Trøndelag (AiT). Prosjektet vil ha en kvantitativ tilnærming med både tverrsnitts- og longitudinelt studiedesign, samt at det også skal gjennomføres en systematisk litteraturgjennomgang. Datamaterialet for studiene vil bygge på den longitudinelle helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1-4) og oppfølgingsstudien AiT, hvorav data fra AiT vil være hovedgrunnlaget. I tillegg vil vi innhente data om bruk av kommunale tjenester fra kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).