Skrevet av Jørund Løkkeberg-Eek
Færrest kjenner til at hjertesykdom, hørselstap, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og overvekt er risikofaktorer for utviklingen av demens senere i livet. Noen av disse faktorene kan vi til en viss grad påvirke gjennom egne valg.
Vil bidra til bedre folkehelsetiltak
– Målet med prosjektet var å få mer kunnskap om hvordan en kan forebygge demens og bidra til en friskere alderdom, sier prosjektleder Grete Kjelvik i Aldring og helse.
Selv om man opparbeider seg gode levevaner betyr ikke det at man med sikkerhet kan unngå demens, men det kan bidra i en positiv retning. Kjelvik mener økt kunnskap i befolkningen vil gjøre det lettere å ta gode valg.
– Vi kan lage oss vaner, som gjør stor forskjell for hvordan alderdommen vår blir. Vi håper funnene kan hjelpe i arbeidet med forebyggende folkehelsetiltak, sier hun.
Det er kommunene, som skal legge til rette for at vi skal kunne velge gode levevaner, med tanke på god helse i eldre år.
– Det er derfor viktig at de som har ansvar for forebyggende folkehelsetiltak i kommunene vet hva folk trenger å lære mer om, sier Kjelvik.
Flere ønsker mer kunnskap
I undersøkelsen svarte hele 76% at de ønsket mer informasjon om hvordan de kan forebygge demens. Men det skal mer enn kunnskap til for å endre vaner.
– Så, selv om kunnskap om risikofaktorer er viktig for å kunne endre livsstil, må man også ha motivasjonen til å gjøre noe, sier Kjelvik.
Hun mener de med ansvar for forebyggende folkehelsetiltak bør jobbe for å motivere folk til å ta håndterbare grep på grunnlag av den nye kunnskapen de får.
Forebygging, risikofaktorer og informasjon om demens
– I kampen mot demens er trolig forebygging det viktigste vi kan gjøre, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for Aldring og helse.
Men for å kunne gjøre noe med egen risiko må man først kjenne risikofaktorene.
– For noen vil dette være til inspirasjon og en støtte til å endre helseatferd, men andre kan oppleve informasjon om risikofaktorer som skremmende. I tillegg kan noen oppleve håpløshet og økt angst hvis en ikke greier å gjøre noe med risikofaktorene.
I ytterste konsekvens kan informasjon om risikofaktorer for demens bidra til sykeliggjøring og stigmatisering.
– Derfor er det viktig at informasjonen er balansert og hensynsfull, sier han.
Referanse:
Grete Kjelvik m.fl.: Public knowledge about dementia risk reduction in Norway. BMC Public Health, 2022. Doi.org/10.1186/s12889-022-14433-w
Les mer om Livsstil og demensrisiko, som er et delprosjekt i Aldring i Trøndelag