– Våre forskningsfunn kan være en trøst for de mange som sliter med innsovningsvansker og tidlig oppvåkning – óg for dem som våkner ofte, sier lege Selma Selbæk-Tungevåg.
Hun har forsket på sammenhengen mellom søvnløshet og demens ved NTNU.
– I vår studie fant vi at det ikke var noen sammenheng mellom søvnforstyrrelser og økt demensrisiko. Overraskende nok så vi også en sammenheng mellom hyppige, nattlige oppvåkninger og lavere demensrisiko og bedret kognisjon, sier Selbæk-Tungevåg.
Viktig å forstå sammenhengen mellom søvnløshet og demens
Sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og demensrisiko har fått mye oppmerksomhet de senere årene, men forskningsresultatene har vært sprikende.
– Sammenhengen er viktig å få klarhet i, både fordi søvnforstyrrelser er utbredt i befolkningen og fordi de er mulig å behandle. Hvis demensrisikoen er økt hos folk med søvnforstyrrelser, vil dette være et viktig angrepspunkt i fremtidens demensforebygging, sier Selbæk-Tungevåg.
Hun analyserte data fra 7492 personer fra den store Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). I denne studien strakk datagrunnlaget seg over så lang tid som 11 år, og 994 personer hadde demens i studien.
Forskerne ser fram til å følge opp studien med materiale fra Aldring i Trøndelag.
Sterk studie om søvnløshet og demens
– Fordi demens er en sykdom som utvikler seg over flere år, er lang oppfølgingstid viktig for å unngå omvendt årsakssammenheng. I studier med kort oppfølging kan det være vanskelig å utelukke at det var den tidlige demenssykdommen, som ga søvnforstyrrelsene og ikke motsatt. Med lengre oppfølging kan man med større sikkerhet fastslå hvordan søvnen påvirker demenssykdommen, sier hun.
Hypotesen hennes var at søvnforstyrrelser øker risikoen for demens og Alzheimers sykdom spesielt. Hun fant, i motsetning til flere studier, ingen sammenheng mellom søvnforstyrrelser og risikoen for å få demens.
– Vår studies styrke er at den har lang oppfølgingstid, og bygger på en stor datamengde. Vi har tatt høyde for en rekke ting, som kan tenkes å tilsløre sammenhengen mellom søvnforstyrrelser og demensrisiko, sier Selbæk-Tungevåg.
– Det kan likevel være at det finnes en sammenheng mellom søvnforstyrrelser og økt demensrisiko, som vi ikke klarte å avdekke med våre modeller. Resultatene i forskningen spriker. Dette kan nok forklares av at majoriteten av studier, inkludert vår egen, er basert på selvrapporterte søvndata. Ulike definisjoner av søvnforstyrrelser, ulik oppfølgingstid, og ulik justering av analysemodellene bidrar nok også til at tidligere funn har vært sprikende.
Lavere risiko for demens
– Et svært interessant funn fra studien var at hyppige søvnavbrudd hadde sammenheng med redusert risiko for demens. Flere andre studier har nemlig presentert lignende resultater, sier hun.
– I vår studie fant vi 19 prosent lavere risiko for å få alle typer demens og hele 27 prosent lavere risiko for å få Alzheimers sykdom blant studiedeltakere med hyppige oppvåkninger i løpet av natten, sier hun.
Selv om studien hennes ikke sier noe om hvorfor det er slik, så drister den unge forskeren seg til å hinte noe om hva som kan være grunnen.
– En spennende hypotese er at de hyppige, nattlige oppvåkningene gir kognitiv stimulering som kanskje kan virke beskyttende på hjernen. En mer kjedelig forklaring kan være at funnet skyldes manglende justering for en ukjent faktor, som har sammenheng med både søvnforstyrrelser og demensrisiko. En slik faktor kan være krevende jobber.
– Vi trenger mer forskning på dette feltet, sier legen, som nå er i spesialisering, men som planlegger å gå videre med en doktorgrad på sikt.
– Det er givende å forske på både søvnløshet og demens, som er så utbredt i befolkningen. Det er ikke utenkelig at jeg vil peile en videre forskerkarriere i denne retning, sier Selbæk-Tungevåg.